Koselig at du kikker innom

mandag 6. juni 2016

Farmorsarven, Hovedoppgave ved Nydalen Kunstskole, våren 2016


                                                                                                   
Utdrag fra Solbergsepllet "Stein og vev" skrevet av forfatteren Reidar Lund, 2003

" Det var a bestemor på Steinberg som ga meg drømmen
uten att a hu visste om det.
Jeg satt ved sida av a i vevstolen mens hu vevde.
Hu vevde livet inn i veven, hu bestemor.

Ja, livet på ælva.
Jeg satt og så åssen farvene fra ælva og tømmeret 
smøy seg inn i veven hennes.
og det var da jeg tenkte: at detta skal jeg 
også gjørra en dag...

Jeg ska smyge seljegreiner og gåsunger 
inn i veven, tenkte jeg
og skogstjerne og hvitveis ska bli tråder 
som lyser mellom grønt og brunt
- Du har vel sett det jenta mi,
blomstene som lyser med farvene sine,
smiler, som barnefjes kan dem smile 
når solstrålene treffer...
Du myser mot sola, du Berit,
men blomstene åpner seg...
Og jeg ville åpne veven for blåveis og bekkeblom
og vann som renner 
og vann som blinker
og vann som kaster seg utfor
Hekleremser kan du se i vannet
utfor skreneten, men...
Jeg ville veve...
som bestemor på Steinberg"






Jeg liker alt som er nostalgisk og gammelt. Det som har en historie å fortelle. Jeg har mange gamle ting rundt meg med lange historier, men de viktigste tingene bærer jeg inni meg.
Da jeg vokste opp var søsknene mine og jeg ofte hos besteforeldrene våre, på gårdene deres.
Hos farmor lærte jeg å brodere korssting etter mønsteret på en gammel sukkerkopp. Nå står sukkerkoppen på mitt kjøkken. 
Hos farmor lærte jeg å slå nuperelleblonder som kunne sys fast på en skjortekrave eller på kanten av et lommetørkle.
Hos farmor fikk jeg oppleve hvordan hun brukte veven som sto i bryggerhuset. Farmor vevde filleryer.
Ei fillerye starter tjenesten sin i bestestua hvor den dekker for trekken på et vinterkaldt gulv. Siden får fillerya kjøkkentjeneste, før den legges ut i gangen. Etter en stund blir fillerya lagt ut, sammenbrettet på trammen. Der kan gjestene og husfolket tørke sand og søle av skoene før de går inn i huset.
Siste stopp for fillerya er tilbake der tjenesten og ryelivet begynte.
I bryggerhuset, der gulvet er av stein og jord, og kaldt...

Hos farmor fikk jeg oppleve hvordan lappeteppene ble til.
Farmor satte seg ved symaskinen som sto på kjøkkenbordet. En stor pappeske med oppklippede stoffer av alle slag lå i pappesken.
farmor tok opp stoffrestene, en av gangen. Kikket på den, kjente på den, prøvde den ut, målte og sydde lappen fast i riktig forhold til de andre lappene hun allerede hadde sydd fast. Hver fargebit for seg, i mønster.
Og jeg kjente igjen stoffrestene fra sommerkjolene som jeg hadde likt så godt at jeg brukte dem selv om de var blitt alt for små. Sommerklærne fikk nytt liv i lappeteppene som vokste og ble store under farmors kreative fingre. Teppene la vi over sengene vår når vi redde opp om morgenen.
Jeg passet godt på mitt teppe med sommerkjolen min i seg.
Det er godt å kikke på fargene i teppet mitt. 
Det ligger i stua mi.

Lappetepper i seg selv er bygget opp i mange ulike mønstre. Den firkantede lappen i midten er ofte enten rød eller sort. Rød betyr at det er fyr i peisen. Med andre ord, at det er et levende og godt hjem. Sort lapp betyr at ilden i peisen er sluknet. Hjemmet har opplevd sorg, men hun som sørger syr fortsatt lappetepper, men med sorte ruter i midten. 

Det å sy lappetepper er gjenbruk på sitt beste.
I våre dager dreier det seg ofte om å bruke en ting, for så å kaste tingen når en er ferdig med den.
I hovedoppgaven min ønsker jeg å videreføre det gamle håndverket og ta det med inn i nye tider.
Gi det gamle nytt liv.




Antikk Nostagi

Mitt første bilde 
malte jeg i jordfarger
Gamle duse farger
og nuperelleblonden
jeg lærte å lage  av farmor
er integrert i bildet








Farmorstolen
Mitt andre bilde er av farmorstolen
Bladene lager mønster
som gjentas i stolen.
Trærne lager en lun krok
å sitte i for farmor
mens hun slapper av
med et håndarbeid.
Nupereller, heklerier, strikking
Ofte foran fjernsynet hvor
det flimret i sort-hvitt
eller kunstløp.
Farmor elsket å se skøyteløperne
 danse på isen...
Lappeteppekloden

med farmorhuset 
og livets tre

Mitt tredje bilde
Nå kommer lappene
En paraplyklode
med farmorhuset
og livets tre plantet
ned i lappene




Jeg malte flere lappetepper.
 Jeg sydde dem ikke av
stoffrester.
 Jeg malte dem. 
"Lock Cabin" kalles mønsteret, 
med en rød, 
levende lapp i midten, 
og dag og natt, 
mørkt og lyst, 
utover og utover,
rundt midtlappen

Mønsterne i et
lappeteppe
kan varieres 
i det uendelige
Alt blir til fine
sammensetninger
med dybde
i fargerike
glade lappetepper
Jeg lagde et helt teppe
Jeg lagde et utdrag av et teppe
Jeg har forstørret lappene
En med varme i peisen
og en hvor varmen har sluknet

Lappene forteller historier
om liv
levd liv
og fargene
forsterker dybden

Det tar tid å lage lappetepper
det tar tid å male lappetepper
god tid
Tid til ettertanke
om det som var
om farmorsarven
som stadig er levende
selv om farmor er borte

Gamledager har fått nytt liv.

torsdag 3. mars 2016

Konseptkunst 3D ved Nydalen Kunstskole



 REFLEKSJON

Alt har en slutt
Nå er det over
Tiden er brutt
Livet sover

Leken var god
Så lenge den varte
Ga alt vi to
Så lenge vi klarte

En spire til liv
Står og dirrer der nede
Varsler om ny giv
Snart er vi rede


vml 2016



mandag 18. januar 2016

Tankespinn om dråpetrinn

Tidsdråpen
ble til da tankene vandret
 langt og lenger enn langt.
Dråpetrinn er dråper
som har forskjellig drypphøyde
de blir forskjellige i størrelsen
 i forhold til avstand til jorden.
Denne dråpen henger i livstreet,
og blir en livsdråpe,
en tidsdråpe.
Hjelp oss til å ta tiden tilbake
og følge dråpene
mens de faller
på vei ned til oss.
Vi må ta igjen tiden,
 for den drar hurtig forbi,
den drar hurtig fra oss,
tidsråpene blir
livsdråpene
hver gang vi følger dem.

søndag 3. januar 2016

2016

Nytt år nye muligheter
Selv om vi ofte beveger oss langt inne i tåka,
 så kan vi få lov til å la sporet foran oss vise veien.

"Jeg takker ute, jeg takker hjemme
å sie takk må jeg aldri glemme.
Om jeg er liten, om jeg er stor,
så må jeg takke, det sier mor."
Gammel barnesang

Takknemlighet skaper glede
det er en god ting å takke
hver eneste dag
hele livet.
Jo mer vi takker,
jo bedre vil vi ha det.

Vi må lære oss å telle
alle våre velsignelser
Dette skal bli et takkeår.
Velkommen 2016

tirsdag 16. desember 2014

Til Minne om Erik Hole Løver

Min nevø ble bare 28 år gammel.
født 15.oktober 1986
Døde 25.november 2014
Begravet 17.desember 2014
i Mjøndalen kirke

Erik døde fra oss etter et veldig kort sykeleie.

Vi savner deg Erik


Tre ord til deg
(Mel: Velt alle dine veie)
Tre ord til deg som sørger og har en smerte stor
Må alle gode tanker og alle de som tror
Få være med i smerten i alt som ikke ble
La tankene få lege og gi deg kraft til det.

Tre ord til deg med varme og trøst på veien nå
Må kjærlighet og lyset få være med å gå
På veien sammen med deg og la deg også se
At kjærligheten lindrer, ja sammen vil vi be.

Tre ord til deg om tiden om dagene som var
Om dagene som kommer, og timene det tar.
La alle fine blomster i tanker og i ord
For størst er kjærligheten, der alle ting nå bor.
VML  Desember 2014

torsdag 1. mai 2014

Bingen Rundt 1. mai 2014 for 2. gang

I nydelig sol, men litt kjølig, startet vi opp fra Bingsveien 15 for å sykle hele Bingen rundt. Bakken opp til toppen av Hærehøgda er tung og melkesyra kom fort i bena. Da er det greit å gå synes jeg.
På toppen sto Unni og ventet på oss, og hun ble med rundt i dag sammen med Marit som ventet på oss ved Steinsrudbrua.



To sammenvokste trær ved veien måtte studeres og fotograferes.


 Første stopp ble på Bergheim. Utrolig hvor godt det er å sitte ned en liten stund i en sofa før turen gikk videre forbi Moløkka Idrettsbane.


 Tid til å klappe hester og kose med nyfødte lam fikk vi også oppleve.

På veien møtte vi noen syklister som hadde gitt opp videre sykling, men de var egentlig ikke med på vår rundtur Bingen Rundt. Men følgebil hadde de og den ble full av sykler, 2 stk. Kanskje de blir med oss på sykkeltur til neste år?
 Bingen kapell ble turens andre stopp.
 Trappa var godt varmet opp av solen og 
gamle gode historier ble godt fortalt 
over nistematen og kake til kaffen. 
Utedoen var åpen for avbenyttels
og det passet veldig bra.

 Så bar det videre forbi Bingen Flyplass, men det var ingen helikopter som prøvde seg i dagens fine flyvevær.
 Førstemaifri kanskje?
Men litt snøføre fikk guttene prøvd seg på  i skyggene inne ved skogkanten.

Bakkene nedover til bygda igjen gikk i susende fart, og ikke møtte vi så mange biler heller. En fantastisk dag rundt i Bingens flotte kulturlandskap. Vel hjemme i Bingsveien vanket det Diplom til alle deltakerne. De som ønsket å støtte Benjamis Hus la ved en femtilapp også.

                            Vi blir flere med på turen til neste år, det tror jeg helt sikkert!

tirsdag 4. februar 2014

Fame forever


Scenen ble oversvømt av unge talenter
Nærmere 100 unge talenter ga publikum en kjempeopplevelse i musikalen Fame. 
Helt siden auditionen i juni sist år har ungdommer fra Eiker og kommunene rundt vært opptatt med Øvre Eikers store oppsetning av musikalen Fame. Her var det talenter i massevis som viste seg fram for fulle hus hver eneste kveld i seks forestillinger.
 Ferdinand Rygh (17) har levd seg inn i danseren Tyrones liv, Nora Dahl (18) spiller ballerinaen ved navn Mabel, Marcus Rooth (16) spiller Nick og Hulda Elira Thorkelsdottir levde seg inn i rollen som Carmen. Min egen skjønne datter var med i teaterklassen og danset seg gjennom alle forestillingen. Litt solistsang sammen med noen av de andre ble det også på henne. Og hun var kjempeflink.
-       Det er dette vi vil! utbryter alle fire hovedrolleinnehaverne unisont og nikker ivrig når de blir spurt om hvorfor de ble med på denne musikalen. Alle er de elever ved St.Hallvard videregående med sang, dans og drama på timeplanen hver eneste dag, synes at det er en kjempebonus å kunne få være med i Hokksund.
-       Det å jobbe sammen i et stort ensemble, være lagspillere er stort og kjempemorsomt, forteller Ferdinand. Han har sunget på gutterommet siden han var liten og har alltid likt å vise seg fram. Nora har egentlig aldri interessert seg i noe annet enn det å stå på en scene, og hun synger også i band på fritiden. Marcus har lang fartstid på scenen og har vært med i Nedre Eiker Barne- og Ungdomsteater de siste 9 årene. Han synes det er stort å kunne formidle og berøre publikum fra scenen. Hulda liker selve prosessen som skal jobbes med fram til ferdig produkt som skal vises for publikum. Og prosessen med denne musikalen har vært lang og intens. De siste dag dagene før premieren eva lange og sterke, for nå gjaldt det å finne den riktige rytmen slik at alt hang sammen. 
-    Vi ble utrolig godt fornøyde med kultursalen ved Hokksund ungdomsskole. Her var det utrolig bra lyd til stor forskjell fra tidligere års oppsetninger i Vestfossenhallen. Øvelsene til årets musikal Fame har gått på skinner fra første øvelsesdag. Utrolig dyktige folk var med i kulisser og som instruktører, ungdommene var kjempepositive hele veien og sto på. Foreldregruppen gjorde en kjempejobb i mange ulike komiteer, fortalte Tone Svenskerud som var inspisient.

"Carmen" Hulda imponerte enormt














Fame forever, og så var det over

-       Dette har vært en magisk opplevelse, utbrøt Hulda Elira Thorkelsdottir. 

Fame-sangene svirrer fortsatt rundt i hodene til alle som var med i den store oppsetningen til Øvre Eiker, og der vil de nok være i lange tider framover. De siste ukene med hard jobbing fram mot spilledagene ga ungdommene er bratt lærekurve, og erfaringene de fikk er uvurderlige.

-       Det er vært en utrolig opplevelse å være med på Fame- oppsetningen. Alle har vært så profesjonelle og tatt alt veldig på alvor, fortalte Hulda, alias Carmen, da scenelysene slukket etter siste forestilling. Den aller største opplevelsen syntes hun var å møte alle de andre som var med i showet. Alt hun har lært gjennom hele prosessen vil hun ta med seg videre, og aldri noensinne glemme.
  En helt magisk opplevelse var ordene som gikk igjen hos alle skuespillerne etterpå. Hulda Elira Thorkilsdottir ga alt hun hadde på scenen og var en av de unge som imponerte enormt.
Siste forestillingen ble en tårevåt opplevelse for da gikk det opp for alle sammen at nå var det over.
-       Det er rart og veldig trist å tenke på at det plutselig er over. Showtime har vært en kjempeopplevelse og vi vil savne Gry Nygård Fredriksen som har vært koreograf og Petter Anthon Næss, fortalte Isabel Eldhuset Martinsen. Hun deltok i danseklassen og det er dans som er aller morsomst å drive med synes hun.
-       Jeg har lært utrolig mye om meg seg disse måneden. Tidligere var jeg veldig kritisk mot meg selv. Bare jeg tok ett trinn feil så ble alt galt. Nå er jeg tryggere på meg selv og bare fortsetter uansett, forteller Isabel. Hun kunne se de tre første radene med publikum veldig godt da hun sto på scenen, og det var best når det bare var ukjente i salen. Hun syntes det var så alt for lett å begynne å le på de gale stedene hvis hun så noen hun kjente i salen. Nå håper hun og alle de andre unge skuespillerne at et lignende show kan settes opp siden en gang også. At dette har vært godt å være med på kan alle deltakerne skrive under på med store bokstaver.


Alice marena, Emily Ann og Synne, bestevenninner forever
Beste ever :-)