Koselig at du kikker innom

onsdag 10. januar 2018

Kjoledamen i Det lille rød huset. Desember 2017

Mitt kunstprosjekt


Jeg elsker følelsen av myke, glatte, rufsete, boblete, ruglete og alle slags andre overflater på stoffer og materialer jeg omgir meg med. Jeg kan gå i timesvis rundt omkring i stoffbutikkenes hyller og kjenne på stoffene. Ja Jeg er stoffgal.



Sy klær til meg selv og etterhvert til mine barn, har jeg gjort helt siden den dagen jeg som 10 åring fikk min aller første hånddrevne symaskin med rettsøm som eneste valg. De første som fikk en kreasjon, var alle dukkene mine som satt til pynt på hylla mi. Som 12 åring sydde jeg mitt aller første store prosjekt: et langt jeansskjørt med linning, glidelås og knapp.  Et Simplicitymønster leste jeg meg gjennom og fulgte instruksene.
Siden har det blitt utallige plagg og min tredje symaskin er allerede blitt 18 år gammel, men den er stadig i farta.
Alle finklærne og hverdagsklær fra regnbukse til luer har jeg kreert ettersom barna vokste seg ut av de forskjellige størrelsene. Var det et plagg jeg hadde ønske om til meg selv, ja så fant jeg det riktige stoffet og sydde det selv. Da slapp jeg trålingen rundt i alle butikkene på utkikk etter akkurat den spesielle kjolen som jeg hadde et bilde av i hodet. Som regel fant jeg aldri plagget ferdig sydd, og symaskinen måtte sy det jeg ønsket meg.
 Helt siden menneskene iførte seg noe å dekke kroppen sin med, har utviklingen av bekledning vært i utvikling. Det siste hundreåret har et sammensurium av moteklær blitt produsert på løpende bånd. 1950-1960-tallets swingskjørt er en av moteplaggene som fascinerer og inspirerer meg. Jeg trives veldig godt med en kjole som bølger seg rundt kroppen min. En kjole med helvolang er helt perfekt etter min mening. Den gangen jeg sto brud, sydde jeg selv min egen brudekjole i rosa, med helvolang. Det var er fantastisk følelse å svinge seg rundt på gulvet sammen med min hjertenskjær, mens kjolen bruste rundt meg.
Jeg har lenge tenkt på et kunstprosjekt hvor søm ble involvert. Jeg har et mønster klart, og til jul i 2017 dukket den aller første kjolen forsiktig fram. En rød julekjole. Og plutselig måtte jeg sy fem stykker den første juleuken, for jentene mine og ei venninne hadde også ønske om en slik julekjole.


Denne kjolemodellen jeg har passer til de aller fleste. Den kan «dresses» opp eller ned med tilbehør som fargede strømper, tykke eller tynne, belter, skjerf, underskjørt med tyll, smykker, eller annet som en ønsker å « stæsje» med. Et spennende prosjekt nesten uten grenser.
Prosjekt: «Kjoledamen» er i gang. Målet er å ha en kjole ferdig hver eneste måned. En kjole som gjenspeiler måneden vi er inne i, og som også kan være et lerret å male på. Jeg gleder meg til å vise fram månedens kjole ettervert som de dukker fram på sybordet.








Og muligheten for å få en slik selvsydd kjole til deg selv er så absolutt tilstede, om du ønsker deg en.

Høstutstilling i Det lille Rød huset, oktober 2017


Min aller første separatutstilling ble gjennomført i Det lille rød huset siste halvdel av oktober. Det var en fantastisk følelse da panfløytisten Roar Engelberg spilte for meg. Engelberg er Norges mest kjente panfløytist, og en av de aller første musikk-kasettene jeg kjøpte en gang i tiden, var nettop musikken til panfløten med musikeren Roar Engelberg. Nydelig musikk, som jeg syntes passet ekstra godt til utstillingen min: " Kom inn i min hage".
Bildene på veggene var gress og blomster malt fra februar måned og fram til midten av april. Alle størrelser, i galss og ramme eller på lerret, og alle for salg.

Kom inn i min hage


Hovedoppgaven våren 2017
Det ble blomsterenger og etterhvert kom sidene i en bok. Tekstene kom på løpende bånd.
 Selve boken laget jeg ved hjelp av stoff, tykt papir, lim, symaskin og alle sidene i boken ble sydd sammen i ryggen med en grønn tykk bomullstråd.
 En unik bok, min aller først ble født denne våren.
 Det finnes en eneste original, 
men muligheten for en fotobok av denne boken er så absolutt tilstede.

 














Teslakunstneren

¢


 I mai måned 2017 malte jeg 8 forskjellige malerier med Tesla plassert i naturen. 
Jim Roger Johansen bor i Nordland og han har tatt enormt mange fine fotografier av bilen sin rundt omkring i den fantastiske naturen der oppe i nord. Disse bildene har han publisert på forskjellige Teslasider, og det var hans bilder som ga meg lysten til å prøve meg som naturmaler. 
Jeg har aldri noen gang malt naturbilder tidligere, og biler har jeg heller aldri prøvd meg på. Men med Jim Roger Johansen som en ærlig kritiker på telefon, så malte jeg meg gjennom 8 bilder. 
Målet var å ta med meg malerier til vårtreffet for Tesla Owners Club Norway i juni og vise de fram, der.


Plutselig en dag, mens jeg sto og malte, kom en journalist fra Eikerbladet inn døra. Han hadde sett at døra sto åpen til atelieret og lurte på hvem det var som holdt til inne i Det lille rød huset.Og der sto jeg og malte Teslabilder, og de ville han jo såklart ha med i en liten sak om meg. 

Og plutselig ble jeg presentert som "Teslakunstneren".




Bildene henger nå til utstilling i Det lille rød huset, og alle er de for salg.

mandag 6. juni 2016

Farmorsarven, Hovedoppgave ved Nydalen Kunstskole, våren 2016


                                                                                                   
Utdrag fra Solbergsepllet "Stein og vev" skrevet av forfatteren Reidar Lund, 2003

" Det var a bestemor på Steinberg som ga meg drømmen
uten att a hu visste om det.
Jeg satt ved sida av a i vevstolen mens hu vevde.
Hu vevde livet inn i veven, hu bestemor.

Ja, livet på ælva.
Jeg satt og så åssen farvene fra ælva og tømmeret 
smøy seg inn i veven hennes.
og det var da jeg tenkte: at detta skal jeg 
også gjørra en dag...

Jeg ska smyge seljegreiner og gåsunger 
inn i veven, tenkte jeg
og skogstjerne og hvitveis ska bli tråder 
som lyser mellom grønt og brunt
- Du har vel sett det jenta mi,
blomstene som lyser med farvene sine,
smiler, som barnefjes kan dem smile 
når solstrålene treffer...
Du myser mot sola, du Berit,
men blomstene åpner seg...
Og jeg ville åpne veven for blåveis og bekkeblom
og vann som renner 
og vann som blinker
og vann som kaster seg utfor
Hekleremser kan du se i vannet
utfor skreneten, men...
Jeg ville veve...
som bestemor på Steinberg"






Jeg liker alt som er nostalgisk og gammelt. Det som har en historie å fortelle. Jeg har mange gamle ting rundt meg med lange historier, men de viktigste tingene bærer jeg inni meg.
Da jeg vokste opp var søsknene mine og jeg ofte hos besteforeldrene våre, på gårdene deres.
Hos farmor lærte jeg å brodere korssting etter mønsteret på en gammel sukkerkopp. Nå står sukkerkoppen på mitt kjøkken. 
Hos farmor lærte jeg å slå nuperelleblonder som kunne sys fast på en skjortekrave eller på kanten av et lommetørkle.
Hos farmor fikk jeg oppleve hvordan hun brukte veven som sto i bryggerhuset. Farmor vevde filleryer.
Ei fillerye starter tjenesten sin i bestestua hvor den dekker for trekken på et vinterkaldt gulv. Siden får fillerya kjøkkentjeneste, før den legges ut i gangen. Etter en stund blir fillerya lagt ut, sammenbrettet på trammen. Der kan gjestene og husfolket tørke sand og søle av skoene før de går inn i huset.
Siste stopp for fillerya er tilbake der tjenesten og ryelivet begynte.
I bryggerhuset, der gulvet er av stein og jord, og kaldt...

Hos farmor fikk jeg oppleve hvordan lappeteppene ble til.
Farmor satte seg ved symaskinen som sto på kjøkkenbordet. En stor pappeske med oppklippede stoffer av alle slag lå i pappesken.
farmor tok opp stoffrestene, en av gangen. Kikket på den, kjente på den, prøvde den ut, målte og sydde lappen fast i riktig forhold til de andre lappene hun allerede hadde sydd fast. Hver fargebit for seg, i mønster.
Og jeg kjente igjen stoffrestene fra sommerkjolene som jeg hadde likt så godt at jeg brukte dem selv om de var blitt alt for små. Sommerklærne fikk nytt liv i lappeteppene som vokste og ble store under farmors kreative fingre. Teppene la vi over sengene vår når vi redde opp om morgenen.
Jeg passet godt på mitt teppe med sommerkjolen min i seg.
Det er godt å kikke på fargene i teppet mitt. 
Det ligger i stua mi.

Lappetepper i seg selv er bygget opp i mange ulike mønstre. Den firkantede lappen i midten er ofte enten rød eller sort. Rød betyr at det er fyr i peisen. Med andre ord, at det er et levende og godt hjem. Sort lapp betyr at ilden i peisen er sluknet. Hjemmet har opplevd sorg, men hun som sørger syr fortsatt lappetepper, men med sorte ruter i midten. 

Det å sy lappetepper er gjenbruk på sitt beste.
I våre dager dreier det seg ofte om å bruke en ting, for så å kaste tingen når en er ferdig med den.
I hovedoppgaven min ønsker jeg å videreføre det gamle håndverket og ta det med inn i nye tider.
Gi det gamle nytt liv.




Antikk Nostagi

Mitt første bilde 
malte jeg i jordfarger
Gamle duse farger
og nuperelleblonden
jeg lærte å lage  av farmor
er integrert i bildet








Farmorstolen
Mitt andre bilde er av farmorstolen
Bladene lager mønster
som gjentas i stolen.
Trærne lager en lun krok
å sitte i for farmor
mens hun slapper av
med et håndarbeid.
Nupereller, heklerier, strikking
Ofte foran fjernsynet hvor
det flimret i sort-hvitt
eller kunstløp.
Farmor elsket å se skøyteløperne
 danse på isen...
Lappeteppekloden

med farmorhuset 
og livets tre

Mitt tredje bilde
Nå kommer lappene
En paraplyklode
med farmorhuset
og livets tre plantet
ned i lappene




Jeg malte flere lappetepper.
 Jeg sydde dem ikke av
stoffrester.
 Jeg malte dem. 
"Lock Cabin" kalles mønsteret, 
med en rød, 
levende lapp i midten, 
og dag og natt, 
mørkt og lyst, 
utover og utover,
rundt midtlappen

Mønsterne i et
lappeteppe
kan varieres 
i det uendelige
Alt blir til fine
sammensetninger
med dybde
i fargerike
glade lappetepper
Jeg lagde et helt teppe
Jeg lagde et utdrag av et teppe
Jeg har forstørret lappene
En med varme i peisen
og en hvor varmen har sluknet

Lappene forteller historier
om liv
levd liv
og fargene
forsterker dybden

Det tar tid å lage lappetepper
det tar tid å male lappetepper
god tid
Tid til ettertanke
om det som var
om farmorsarven
som stadig er levende
selv om farmor er borte

Gamledager har fått nytt liv.

torsdag 3. mars 2016

Konseptkunst 3D ved Nydalen Kunstskole



 REFLEKSJON

Alt har en slutt
Nå er det over
Tiden er brutt
Livet sover

Leken var god
Så lenge den varte
Ga alt vi to
Så lenge vi klarte

En spire til liv
Står og dirrer der nede
Varsler om ny giv
Snart er vi rede


vml 2016



mandag 18. januar 2016

Tankespinn om dråpetrinn

Tidsdråpen
ble til da tankene vandret
 langt og lenger enn langt.
Dråpetrinn er dråper
som har forskjellig drypphøyde
de blir forskjellige i størrelsen
 i forhold til avstand til jorden.
Denne dråpen henger i livstreet,
og blir en livsdråpe,
en tidsdråpe.
Hjelp oss til å ta tiden tilbake
og følge dråpene
mens de faller
på vei ned til oss.
Vi må ta igjen tiden,
 for den drar hurtig forbi,
den drar hurtig fra oss,
tidsråpene blir
livsdråpene
hver gang vi følger dem.