Nice and happy Holiday

 Denne julen ble veldig hyggelig feiring sammen med barn, svigerdatter og barnebarnet vårt, og julegaven som jeg var så heldig å bli eier av, kan nok bli veldig nyttig etterhvert som jeg lærer å bruke den. God jul til alle mine venner.

En gledelig og fredfull jul til alle

Ut å måke snø

Det snør, det snør,

tiddelibom.

Det er det det gjør,

tiddelig bom. 

Nå snør det mye mer enn før.

Tiddelig bom og huttemegtu.

Bilen min er nesten borte i all snøen som kom i kveld. 

Julestemningen er på topp. 

Lurer på om denne snøen varer helt til jul.

Søppelbyen Facultate: Julekortaksjon for søppelbyen

Søppelbyen Facultate: Julekortaksjon for søppelbyen: Hva med å "invitere" en usynlig julegjest i år? Kjøper du et av våre julegavekort sørger du for mange varme måltider til et barn i Benjamins...

Adventssang for ventetiden

            Adventssang,
            pilgrimsgang,
          første lys er tent,
          alt er nå på vent,
   førjulskos og førjulsfred,
   engler kommer snart her ned.

                 

Hygge i Brugge

En langweekend i Brugge ble en hyggelig tur og her var det julebutikker var stappfulle av pynt i tusentall. Siden det lakker og lir mot jul ble det noen innkjøp så klart. Brugge er en meget gammel by og turistene strømmer hit hele året tror jeg, for vi gikk i kø og sto i kø ganske mye. Opplevelser er det mange av og vi fikk med oss flere. Kanaltur med en søvnig guide... tror han hadde fortalt historien om byen litt for mange ganger. Hesteskyss på brostein i romantisk bymørke og stille gater hvor hesteskoene ljomet i husveggene. Denne skyssen hadde ikke vært den samme opplevelsen på dagtid med støy fra bilkøer og tusenvis av mennesker. besøk på byens store bryggeri hvor ølet smakte som godt hjemmebrygget øl. Her ble jeg veldig inspirert til å prøve meg på hjemmebrygget øl til jul. Glemmer aldri farmors hjemmebrygg som jeg fikk smake på da jeg var lita. På sjokolademuseet fikk vi smake nydelig sjokolade, men det var litt kjedelig å stå i kø for å lese alt om sjokoladens historier på alle plakatene. Så vi snek oss fremover i køen og fort ut igjen. Men at sjokoladen kommer fra mayanes rike i sør-Amerika fikk vi i hvertfall med oss. Og så var det heklede og kniplede verker i små butikker rundt i hele byen. En del ble med hjem i kofferten også. Nå skal det pyntes.

Høyt henger pynten, men fin er den..

Sjokoladefigurer til å spise opp. 

Dette skiltet sto utenfor en liten kafe, og selvfølgelig var kafeen stengt akkurat denne dagen, men det var i grunnen forventet etter å ha lest skiltet.

 Jeg var jo heldig da, her fant jeg jammen min egen bil med mitt eget skilt på også... ja,ja, kan jo drømme. Men en bil med mine initialer på er jo morsomt å finne midt i byen, spesielt når den er så fin som denne.

Nå er dekorasjonsmaterialene i hus

 

En deilig høsttur i skogen ovenfor vårt hus ble en skikkelig
 innsamlingsrunde av naturmaterialer
som skal brukes til vakre dekorasjoner.
Vi samlet inn en stor pose med nydelig
 hvit lav, tyttebærlyng med blader,
blåbærlyng uten blader og en mengde furukongler.

Nå er alt klart til å lage dør og veggkranser og juledekorasjoner, så nå kan snøen bare komme, vi er klare.

Turen opp i skogen ble gjennomført en nydelig solrik høstdag, og vi hadde fantastisk utsikt over hele bygda der vi bor, og slappet av i solskinnet. Lurer på om det er noe vi har glemt som også kan brukes i dekorasjoner? Hvis det er må vi raska på, for snart er alt dekket til med snø.

Hva har vi glemt?

Spatur til fjells

Fortvilet ektemann ringte rundt for om mulig få hjelp til å få bilen i gang igjen.

En enkel lapp med navnet mitt på ga gevinst i Bygdepostens lotteri under Hokksund-dagene i juni, og denne helgen i september dro min kjære mann og jeg på vårt aller første spaopphold. Quality Spa & Resort Norefjell var destinasjonen da vi la i vei i Tahoen fredag ettermiddag, men allerede på Sysle begynte bilen å hoste og riste så merkelig og vi trillet inn på Statoilstasjonen der. Vår gode kamerat Rune kom for hjelpe til og mens to hoder kikket nedi motoren og prøvde å få start på bilen, kom ei vennlig, litt lattermild dame bort til oss og sa: "Jasså, startproblemer. Dette er lyder vi kjenner godt til". Hun fortalte om sin egen Tahoe og alle gangene den hadde stått etter veien, og så kom hun med flere deler som vi fikk lov til å prøve på vår bil. Vi fikk start, kjørte videre mot Norefjell etter henne, og kom til Krøderen. Der ble det full stopp rett utenfor Vikingverkstedet. men der var det stengt for helgen, og til slutt endte det med at vi ble kjørt til fjells av vår gode hjelper. 

.

Kjempesnill dame fra Vikersund kjørte oss til fjells

Her var det jammen stilig

Der kom vi såpass sent at middagen først ble inntatt etter klokken 21.00 om kvelden, men alle fine folk spiser som kjent sent.
Suiten vi ble installert i var nydelig og stor. De sammen suitene kan også kjøpes, men vi synes ikke at vi har så mange ekstra penger akkurat nå. Badekar på "masterbedroom", barnerom med familiekøye, peis, spisetue, kjøkken med alt av redskaper og dekketøy, og stilige møbler over alt. Her bodde vi som grever.

Litt peiskos etter andre sparunde utendørs ble det også tid til på hotellet

Spaavdelingene hadde vi gratis inngang til i gevinsten, og både lørdag og søndag gikk med til mange timers hygge i boblebad, sauna, badstuer varme og kalde dusjer og basseng. Avslappende og avstressende og en fantastisk opplevelse å kunne ligge i boblebad i strålende sol på lørdag og tett tåkedrev på søndag. Absolutt en minneverdig opplevelse, som det kanskje blir en god stund til før en får opplevd igjen, eller kanskje det er noen som vet om rimelige spa-alternativ som er like bra som Norefjell?

Med Kafka til Praha

Nå må jeg fortelle om min store opplevelse i sommer sammen med Compania Teater.

Vi tok med oss teaterstykket ”Prosessen” av Kafka til Praha i Tjekkia for å være med på den 13. Apostrof teaterfestival. Alt av rekvisitter og kostymer fikk plass i en leid bil som kjørte hele veien, mens resten av oss kom enkelt og greit ned med fly. Det var 9 teatergrupper fra hele verden som deltok på festivalen, og de var plukket ut av 60 søkere. Vi i Compania var den eneste amatørgruppen som deltok, og dessuten den aller første gruppen fra Norge.

Vi ble møtt av guide fra Apostrof-festivalen,                    Kristyna, og hun tok oss med rundt i Praha. Et av høydepunktene var besøk på Kafkas stamkafè. Der fikk vi flott servering i et meget hyggelig miljø.

Og et besøk på Kafka-museet var et must for vår teatergruppe som har blitt veldig godt kjent med Franz Kafka etterhvert.

Selve festivalen ble arrangert på to teaterscener i Praha, Theatre Na Zabradli og teatroNoD-Roxy

I løpet av tre dager ble det vist tre forestillinger hver dag, og vi i Compania fikk med oss fire forestillinger før vi selv måtte bruke tiden til å gjøre oss i stand. Vi skulle avslutte hele festivalen med vår forestilling, og det var mye som skulle på plass først. Det ble også avholdt en workshop med den tsjekkiske skuespilleren Eva Elxa og tre Compania medlemmer fikk med seg det også. Om kveldene var det samlinger i kafeen på teateret, og underholdningen sto skuespillerne selv for. Flere av dem var musikere og festivaldeltagerne fikk danset seg gode og varme sammen i hyggelig lag.

For å gjøre alle teatergruppene ekstra tent til god innsats, var det lagt opp til utdeling av priser etter publikums avstemminger. Etter hver forestilling var det også mulig for publikum å stille spørsmål til de enkelte gruppene om forestillingen deres, og det var mye inspirasjon og lærdom å hente for oss i Compania.

Bangkok University Theatre Company fra Thailand åpnet festivalen og fortalte historien om hvordan fortfatteren Franz Kafka påvirket en ung manns liv.



Bildet: jeg som inspektøren på scenen sammen med Josef K.

Deretter ble det historien om tre kvinners liv av The Prespork Theatre fra Slovakia. 

Den mest populære skuespilleren på festivalen, Monica Hunken fra USA, vant Apostrof-festivalens publikumspris for sitt stykke ”Blondie of Arabia”. Hun sykler rundt i hele verden på oppdagelsesferd og lager soloforestillinger i dokumentarsjanger basert på sine opplevelser, fulle av humor og satire. Og jeg var så heldig å bli ekstra godt kjent med henne og følte at jeg fikk ei ny venninne.

 Athenaeum Tâtârasi fra Romania leverte en sterk forestilling om et møte med passkontrollen på grensen til et kommunistland. Historien var fra virkeligheten og er aktuell den dag i dag.



Bildet: Meg selv og Monica Hunken      ------------->

Kompania Studio fra Ungarn imponerte også. De ga en forestilling som var improvisert i det øyeblikket de spilte den, og brukte kroppen til å fortelle historien om et fødselsdagsselskap. Vi i Compania fikk gode tilbakemeldinger på vårt spill på scenen i Praha. Siden publikum ikke forsto noe av teksten, la de ekstra godt merke til skuespillernes ansiktsuttrykk og kroppsspråk.

 Kritikken gikk derfor på at det ikke-verbale var litt for flatt spilt, mens selve teateropplevelsen med alt som foregikk på scenen var imponerende laget. 

De andre deltagende teatergruppene på denne festivalen var Prespork Theatre fra Slovakia, Natak Company fra India, Disk Trnava fra Slovakia og Chance Company fra Polen. Alle hadde sine ulike sjangere og flere av gruppene hadde stykker uten ord.

 Arrangørene av Apostrof-festivalen mener at en teateropplevelse kan være fullkommen selv om forestillingene er på et ukjent talespråk. Teaterspråket er universelt. Selv om vi ikke vant noen pris for vår deltagelse i denne teaterfestivalen, så var det av enorm verdi for oss å delta. Stykket vårt spilte vi oss godt gjennom og det gikk fantastisk bra. Alle jobbet akkurat slik de skulle, både teknikere og skuespillere. Nå har vi fått invitasjon til Slovakia. Prespork Theater-gruppe fra Slovakia fikk vi veldig god kontakt med.

 Turen til festival i Praha ble gjennomført med velvillig støtte fra Norsk teaterråd og Norsk Amatørteaterforbund som ga henholdsvis 20 000 kroner og 10 000 kroner i reisestøtte. Sammen med reisepenger fra Øvre Eiker kommune (9 000), Den Norske ambassaden i Tjekkia (3 100,-) og Vestfold Teaterråd (3 000,-) ga dette Compania Teater muligheten til å gjennomføre en slik kostbar tur.

Denne høsten går vi i gang med et nytt prosjekt i Compania Teater, og det blir spennende å finne ut av hvilket stykke vi skal satse på nå. Kafka ligger igjen i Praha. Noen som har forslag til nye prosjekter for oss amatører som elsker teater?

Feiring jernverkspill i øsende regnvær

Jernverkspillgruppa fra Skotselv som jeg er med i dro til

 Feiringåsen i Eidsvoll kommune for å hente

 inspirasjon til vårt eget lokale jernverkspill som er

 under utarbeidelse.

I tre år har jeg vært med i en gruppe i Skotselv som har jobbet iherdig under ledelse av sang- og dramapedagog Sonja Lidsheim for å lage et lokalt jernverkspill basert på Hassel jernverks historie. Målet er å lage et historisk skuespill med hendelser rundt Hassel jernverk med framføring i 2013. Gruppen består av flere medlemmer fra Skotselv Revy- og Teatergruppe hvor jeg også er medlem, og hittil har arbeidet bestått mest i å samle inn så mye fakta rundt Hassel jernverk som mulig. Nå er vi så smått i gang med å sette sammen replikker til skuespillet, og i den forbindelse dro fire av oss i jernverksgruppa til Feiring i Eidsvoll kommune for å se på jernverkspillet ”Menn av malm, jenter av jern”.
Kristin Bråthen, Aud Stormoen,  Sonja Lidsheim og jeg tråkket oss langt inn i skogen ved Feiringsåsen i plaskende regnvær sammen med rundt 100 andre publikummere og opplevde sang og spill fra femti amatørskuespillere. Jernverkspillet i Feiring var veldig inspirerende for oss i jernverksgruppa.
 Vi ønsker etterhvert å lage en flott jernverkshelg i Skotselv som kan involvere hele bygda. Ved å dra til Feiring fikk vi se hvordan de har bygget opp sitt jernverkspill med nydelig flerstemt korsang, flott spill og en stor gruppe med skuespillere fra babystørrelse til pensjonister.
- Dette viste oss at det lar seg gjøre å lage en spennende historie basert på virkelige hendelser med virkelige persongalleri slik vi også har det her i Skotselv. Det er i årene 1770 vi konsentrerer oss om i vårt eget jernverkspill hvor familien Neumann var ledere på Hassel jernverk i Skotselv, forteller Sonja Lidsheim.

Feiring jernverk var i drift for 200 år siden og skuespillet langt inne i skogen spilles i ruinene etter et samfunn hvor det levde rundt 150 mennesker i alle aldre som slet med å utvinne jern fra gruvene. Jernverket var i drift i 12 år på 1800tallet og i år var det 12.gang jernverkspillet ble spilt for publikum. Spillet tar for seg sulten, slitet, sykdom, krig, kjærlighet og gudstro hos innbyggerne inne i skogen, og når regnet høljet ned slik det gjorde i helga, ble spillet enda mer realistisk. Hittil har over 6000 mennesker sett jernverkspillet, og skuespillerne har ikke tenkt å gi seg enda. Men de har en lang og strabasiøs skogsvei inn til spillestedet, og den veien er ikke egnet for pensjonister med dårlige ben.

I Skotselv var det et større samfunn enn i Feiringåsen da Hassel jernverk var i drift i et par hundre år. Rundt Hassel jernverk bodde arbeidere, det var skole for barna og alt var godt organisert i bygda for at et gruvesamfunn kunne fungere. Gode ledere driftet jernverket og i løpet av produksjonstida ble det levert mange store og små jernovner til oppvarming både på slott og i små stuer over hele Skandinavia.

Feiringspillet ”Menn av malm, jenter av jern” ga arbeidsgruppen fra Skotselv mange nye ideer til Hassel jernverksspill. Nå går vi i jernverksgruppa i gang med skrivejobben denne høsten med fornyet innsats, men om det lokale jernverkspillet er ferdig om to år er meget usikkert enda. Det er mye jobb som gjenstår før et ferdig jernverkspill kan vises fram for publikum, men vi synes det er et kjempespennende prosjekt å jobbe med. Kanskje det er noen som har lyst til å komme til Skotselv når vi blir ferdige med vårt spill?

Men størst av alt er kjærlighet

Om en mann kan vise så mye hat, 

tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.
Helle Gannestad

På tur opp i luften

At jeg skulle få oppleve Eikerbygdene fra luften, hadde jeg aldri trodd. Men under Hokksund-dagene ble jeg invitert med på helikoptertur. 10 minutters betenkningstid fikk jeg, før det bar av sted i helikopteret som hadde plass til tre passasjerer sammen med flyveren. Nervene var jammen på høykant i starten, men flyveren var rutinert og skapte en god atmosfære, til tross for at han hadde det litt morsomt med damene i luften. Noen meget bratte svinger og litt hopp og sprett skapte litt skrekklyd inne i ”kopteret”, og det var ikke lett å finne noe å holde seg fast i. Og for en utsikt!!!! Den var formidabel. Eikebygdene under mine føtter. Og så utrolig kort avstand det var mellom Hokksund og Vestfossen, til tross for at det er opptil flere kilometer mellom dem. Det var liksom ingen kilometer å snakke om i den høyden jeg var kommet opp i. De tilmålte minuttene i luften gikk alt for fort, snart var jeg på landjorda igjen, og en opplevelse rikere.

 Tusen takk til Torunn i Eikerbladet.

Litt pynt på seg selv er morsomt

De siste årene har jeg tegnet opp mine øyebryn med egnet blyant hver eneste dag, fordi brynene mine var i ferd med å forsvinne helt. Tanken om å lage en permanent strek danset i bakhodet, men det var først da make up designer Monika Kildal Skjelvenes i Mjøndalen utfordret meg, at det ble en realitet. Og fornøyd er jeg, det er i hvert fall sikkert.

Sommeren er kommet

Deilige sommerdager står for tur med plenklipping og sykkelturer.

Flasker til fløteskvetten

På påsketuren til Danmark

fant jeg disse tre små flaskene,

og for fem kroner stykket

ble de med på lasset hjem.

Nå pynter de opp på kjøkkenet.

De har nok vært brukt til fløte

og blitt tappet på små 

lokale meierier

i Vejle 

og i Silkeborg.