Utdrag fra Solbergsepllet "Stein og vev" skrevet av forfatteren Reidar Lund, 2003
" Det var a bestemor på Steinberg som ga meg drømmen
uten att a hu visste om det.
Jeg satt ved sida av a i vevstolen mens hu vevde.
Hu vevde livet inn i veven, hu bestemor.
Ja, livet på ælva.
Jeg satt og så åssen farvene fra ælva og tømmeret
smøy seg inn i veven hennes.
og det var da jeg tenkte: at detta skal jeg
også gjørra en dag...
Jeg ska smyge seljegreiner og gåsunger
inn i veven, tenkte jeg
og skogstjerne og hvitveis ska bli tråder
som lyser mellom grønt og brunt
- Du har vel sett det jenta mi,
blomstene som lyser med farvene sine,
smiler, som barnefjes kan dem smile
når solstrålene treffer...
Du myser mot sola, du Berit,
men blomstene åpner seg...
Og jeg ville åpne veven for blåveis og bekkeblom
og vann som renner
og vann som blinker
og vann som kaster seg utfor
Hekleremser kan du se i vannet
utfor skreneten, men...
Jeg ville veve...
som bestemor på Steinberg"
uten att a hu visste om det.Jeg satt ved sida av a i vevstolen mens hu vevde.
Hu vevde livet inn i veven, hu bestemor.
Ja, livet på ælva.
Jeg satt og så åssen farvene fra ælva og tømmeret
smøy seg inn i veven hennes.
og det var da jeg tenkte: at detta skal jeg
også gjørra en dag...
Jeg ska smyge seljegreiner og gåsunger
inn i veven, tenkte jeg
og skogstjerne og hvitveis ska bli tråder
som lyser mellom grønt og brunt
- Du har vel sett det jenta mi,
blomstene som lyser med farvene sine,
smiler, som barnefjes kan dem smile
når solstrålene treffer...
Du myser mot sola, du Berit,
Og jeg ville åpne veven for blåveis og bekkeblom
og vann som renner
og vann som blinker
og vann som kaster seg utfor
Hekleremser kan du se i vannet
utfor skreneten, men...
Jeg ville veve...
som bestemor på Steinberg"
Jeg liker alt som er nostalgisk og gammelt. Det som har en historie å fortelle. Jeg har mange gamle ting rundt meg med lange historier, men de viktigste tingene bærer jeg inni meg.
Da jeg vokste opp var søsknene mine og jeg ofte hos besteforeldrene våre, på gårdene deres.
Hos farmor lærte jeg å brodere korssting etter mønsteret på en gammel sukkerkopp. Nå står sukkerkoppen på mitt kjøkken.
Hos farmor lærte jeg å slå nuperelleblonder som kunne sys fast på en skjortekrave eller på kanten av et lommetørkle.
Hos farmor fikk jeg oppleve hvordan hun brukte veven som sto i bryggerhuset. Farmor vevde filleryer.
Ei fillerye starter tjenesten sin i bestestua hvor den dekker for trekken på et vinterkaldt gulv. Siden får fillerya kjøkkentjeneste, før den legges ut i gangen. Etter en stund blir fillerya lagt ut, sammenbrettet på trammen. Der kan gjestene og husfolket tørke sand og søle av skoene før de går inn i huset.
Siste stopp for fillerya er tilbake der tjenesten og ryelivet begynte.
I bryggerhuset, der gulvet er av stein og jord, og kaldt...
Hos farmor fikk jeg oppleve hvordan lappeteppene ble til.
Farmor satte seg ved symaskinen som sto på kjøkkenbordet. En stor pappeske med oppklippede stoffer av alle slag lå i pappesken.
farmor tok opp stoffrestene, en av gangen. Kikket på den, kjente på den, prøvde den ut, målte og sydde lappen fast i riktig forhold til de andre lappene hun allerede hadde sydd fast. Hver fargebit for seg, i mønster.
Og jeg kjente igjen stoffrestene fra sommerkjolene som jeg hadde likt så godt at jeg brukte dem selv om de var blitt alt for små. Sommerklærne fikk nytt liv i lappeteppene som vokste og ble store under farmors kreative fingre. Teppene la vi over sengene vår når vi redde opp om morgenen.
Jeg passet godt på mitt teppe med sommerkjolen min i seg.
Det er godt å kikke på fargene i teppet mitt.
Det ligger i stua mi.
Lappetepper i seg selv er bygget opp i mange ulike mønstre. Den firkantede lappen i midten er ofte enten rød eller sort. Rød betyr at det er fyr i peisen. Med andre ord, at det er et levende og godt hjem. Sort lapp betyr at ilden i peisen er sluknet. Hjemmet har opplevd sorg, men hun som sørger syr fortsatt lappetepper, men med sorte ruter i midten.
Det å sy lappetepper er gjenbruk på sitt beste.
I våre dager dreier det seg ofte om å bruke en ting, for så å kaste tingen når en er ferdig med den.
I hovedoppgaven min ønsker jeg å videreføre det gamle håndverket og ta det med inn i nye tider.
Gi det gamle nytt liv.
Da jeg vokste opp var søsknene mine og jeg ofte hos besteforeldrene våre, på gårdene deres.
Hos farmor lærte jeg å brodere korssting etter mønsteret på en gammel sukkerkopp. Nå står sukkerkoppen på mitt kjøkken.
Hos farmor lærte jeg å slå nuperelleblonder som kunne sys fast på en skjortekrave eller på kanten av et lommetørkle.
Hos farmor fikk jeg oppleve hvordan hun brukte veven som sto i bryggerhuset. Farmor vevde filleryer.
Ei fillerye starter tjenesten sin i bestestua hvor den dekker for trekken på et vinterkaldt gulv. Siden får fillerya kjøkkentjeneste, før den legges ut i gangen. Etter en stund blir fillerya lagt ut, sammenbrettet på trammen. Der kan gjestene og husfolket tørke sand og søle av skoene før de går inn i huset.
Siste stopp for fillerya er tilbake der tjenesten og ryelivet begynte.
I bryggerhuset, der gulvet er av stein og jord, og kaldt...
Hos farmor fikk jeg oppleve hvordan lappeteppene ble til.
Farmor satte seg ved symaskinen som sto på kjøkkenbordet. En stor pappeske med oppklippede stoffer av alle slag lå i pappesken.
farmor tok opp stoffrestene, en av gangen. Kikket på den, kjente på den, prøvde den ut, målte og sydde lappen fast i riktig forhold til de andre lappene hun allerede hadde sydd fast. Hver fargebit for seg, i mønster.
Og jeg kjente igjen stoffrestene fra sommerkjolene som jeg hadde likt så godt at jeg brukte dem selv om de var blitt alt for små. Sommerklærne fikk nytt liv i lappeteppene som vokste og ble store under farmors kreative fingre. Teppene la vi over sengene vår når vi redde opp om morgenen.
Jeg passet godt på mitt teppe med sommerkjolen min i seg.
Det er godt å kikke på fargene i teppet mitt.
Det ligger i stua mi.
Lappetepper i seg selv er bygget opp i mange ulike mønstre. Den firkantede lappen i midten er ofte enten rød eller sort. Rød betyr at det er fyr i peisen. Med andre ord, at det er et levende og godt hjem. Sort lapp betyr at ilden i peisen er sluknet. Hjemmet har opplevd sorg, men hun som sørger syr fortsatt lappetepper, men med sorte ruter i midten.
Det å sy lappetepper er gjenbruk på sitt beste.
I våre dager dreier det seg ofte om å bruke en ting, for så å kaste tingen når en er ferdig med den.
I hovedoppgaven min ønsker jeg å videreføre det gamle håndverket og ta det med inn i nye tider.
Gi det gamle nytt liv.
Farmorstolen
Mitt andre bilde er av farmorstolen
Bladene lager mønster
som gjentas i stolen.
Trærne lager en lun krok
å sitte i for farmor
mens hun slapper av
med et håndarbeid.
Nupereller, heklerier, strikking
Ofte foran fjernsynet hvor
det flimret i sort-hvitt
eller kunstløp.
Farmor elsket å se skøyteløperne
danse på isen...
med farmorhuset
og livets tre
Mitt tredje bildeNå kommer lappene
En paraplyklode
med farmorhuset
og livets tre plantet
ned i lappene
Jeg malte flere lappetepper.
Jeg sydde dem ikke av
stoffrester.
Jeg malte dem.
"Lock Cabin" kalles mønsteret,
med en rød,
levende lapp i midten,
og dag og natt,
mørkt og lyst,
utover og utover,
rundt midtlappen
Mønsterne i et
lappeteppe
kan varieres
i det uendelige
Alt blir til fine
sammensetninger
med dybde
i fargerike
glade lappetepper
Jeg lagde et helt teppe
Jeg lagde et utdrag av et teppe
Jeg har forstørret lappene
En med varme i peisen
og en hvor varmen har sluknet
Lappene forteller historier
om liv
levd liv
og fargene
forsterker dybden
Det tar tid å lage lappetepper
det tar tid å male lappetepper
god tid
Tid til ettertanke
om det som var
om farmorsarven
som stadig er levende
selv om farmor er borte
Gamledager har fått nytt liv.
