Kjoledamen i Det lille rød huset. Desember 2017

Mitt kunstprosjekt

Jeg elsker følelsen av myke, glatte, rufsete, boblete, ruglete og alle slags andre overflater på stoffer og materialer jeg omgir meg med. Jeg kan gå i timesvis rundt omkring i stoffbutikkenes hyller og kjenne på stoffene. Ja Jeg er stoffgal.

Sy klær til meg selv og etterhvert til mine barn, har jeg gjort helt siden den dagen jeg som 10 åring fikk min aller første hånddrevne symaskin med rettsøm som eneste valg. De første som fikk en kreasjon, var alle dukkene mine som satt til pynt på hylla mi. Som 12 åring sydde jeg mitt aller første store prosjekt: et langt jeansskjørt med linning, glidelås og knapp.  Et Simplicitymønster leste jeg meg gjennom og fulgte instruksene.
Siden har det blitt utallige plagg og min tredje symaskin er allerede blitt 18 år gammel, men den er stadig i farta.
Alle finklærne og hverdagsklær fra regnbukse til luer har jeg kreert ettersom barna vokste seg ut av de forskjellige størrelsene. Var det et plagg jeg hadde ønske om til meg selv, ja så fant jeg det riktige stoffet og sydde det selv. Da slapp jeg trålingen rundt i alle butikkene på utkikk etter akkurat den spesielle kjolen som jeg hadde et bilde av i hodet. Som regel fant jeg aldri plagget ferdig sydd, og symaskinen måtte sy det jeg ønsket meg.
 Helt siden menneskene iførte seg noe å dekke kroppen sin med, har utviklingen av bekledning vært i utvikling. Det siste hundreåret har et sammensurium av moteklær blitt produsert på løpende bånd. 1950-1960-tallets swingskjørt er en av moteplaggene som fascinerer og inspirerer meg. Jeg trives veldig godt med en kjole som bølger seg rundt kroppen min. En kjole med helvolang er helt perfekt etter min mening. Den gangen jeg sto brud, sydde jeg selv min egen brudekjole i rosa, med helvolang. Det var er fantastisk følelse å svinge seg rundt på gulvet sammen med min hjertenskjær, mens kjolen bruste rundt meg.
Jeg har lenge tenkt på et kunstprosjekt hvor søm ble involvert. Jeg har et mønster klart, og til jul i 2017 dukket den aller første kjolen forsiktig fram. En rød julekjole. Og plutselig måtte jeg sy fem stykker den første juleuken, for jentene mine og ei venninne hadde også ønske om en slik julekjole.

Denne kjolemodellen jeg har passer til de aller fleste. Den kan «dresses» opp eller ned med tilbehør som fargede strømper, tykke eller tynne, belter, skjerf, underskjørt med tyll, smykker, eller annet som en ønsker å « stæsje» med. Et spennende prosjekt nesten uten grenser.
Prosjekt: «Kjoledamen» er i gang. Målet er å ha en kjole ferdig hver eneste måned. En kjole som gjenspeiler måneden vi er inne i, og som også kan være et lerret å male på. Jeg gleder meg til å vise fram månedens kjole ettervert som de dukker fram på sybordet.








Og muligheten for å få en slik selvsydd kjole til deg selv er så absolutt tilstede, om du ønsker deg en.